PROBLEM/ BEHOV: Morgenstell for pasient med aldersdemens

Morgenstell for pasient med aldersdemens

RESSURSER: Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

MÅL: At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

 

TILTAK

BEGRUNNELSE

God personlig hygiene

 

 

 

Får rapport om pasienten gjennom natten

 

 

 

Har arbeidsuniform på, oppsatt hår, ingen smykker, klokke, ringer og lignende, har korte negler uten neglelakk

 

 

 

Vasker hendene mine:

Skyller hendene under rennende vann.

Tar såpe fra dispenseren.

Vasker hendene grundig i ca 20 – 30 sekund.

Gnir såpa godt mellom fingrene, på håndflaten, på håndryggen og på håndleddet, tommelen, fingertuppene og fordypningen mellom fingrene.

Skyller så av såpa.

Klapptørker godt med et engangspapirhåndkle.

Stenger krana med det brukte engangshåndkleet.

Smører hendene med håndkrem.

 

Banker på døra til pasienten.

Venter litt før jeg går inn.

Det gjør vi for å holde oss rene og velstelte. God personlig hygiene bidrar til å holde huden ren, hel og smidig, og er derfor meget viktig som smitteforebyggende arbeid.

Betryggende å vite hvilken form pasienten er i (om det er endringer i allmenntilstanden, sovet godt, vært urolig etc.) Dette for å vite hva jeg må planlegge før morgenstellet.

I løpet av dagen kan det samle seg rikelig med såperester, svette, hudpartikler, sopp og bakterier under ringene og lange negler. Neglelakk bevarer sjelden hel overflate ved hyppig håndvask, og er da et samlingssted for mikroorganismer.

 

Hendene er vårt viktigste arbeids redskap, men også det farligste. Derfor må vi bryte smittekjeden v/ håndvask og unngår dermed smittespredning.

 

Slik at hendene ikke berører krana og blir forurenset.

Unngår uttørking og sprekker i huden. Sprekker kan bli inngangsport for mikroorganismer.

 

Trer varsomt inn i rommet og viser at jeg respekterer at dette er pasientens private rom.

PROBLEM/ BEHOV: Morgenstell for pasient med aldersdemens

Morgenstell for pasient med aldersdemens

RESSURSER: Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

MÅL: At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

 

TILTAK

BEGRUNNELSE

Observerer at pasienten sover tungt, og vet fra rapporten av at pasienten har vært urolig og engstelig om natten , og fått sovetabletter for det.

Slår på lyset i gangen på rommet hans og venter litt før jeg går inn igjen.

 

Banker på døra igjen og sier god morgen, med rolig behagelig stemme.

Går inn på badet og ser hva som eventuelt mangler og legger alt til rette til stellet.

Ser at det mangler håndduker, går for å hente dette.

Legger hånddukene på plass.

Slår på alarmen på pasientens rom.

 

Vasker hendene.

 

Går bort til pasientens seng og sier god morgen og stryker han på overarmen, mens jeg snakker rolig til han.

 

Forklarer at han skal få stelt seg og deretter spise frokost.

Tar ned sengehesten og hjelper han opp i senga. Tar på han tøfler.

 

 

Setter rullatoren fremfor han, støtter han på vei opp. Støtter han på vei inn til badet.

Pasienten er aldersdement og har derfor stort behov for søvn og hvile. Pasienten sover veldig dårlig og er veldig urolig på nettene. Under måltid er pasienten veldig urolig og repeterer ord ofte, noe som er til irritasjon for de andre pasientene. Derfor stelles pasienten her til slutt.

Dette fordi pasienten skal våkne behagelig.

 

Dette for å unngå å gå fra pasienten under stellet. Dette er svært viktig fordi pasienten er veldig urolig og kan lett reise seg opp og falle. Pasienten trenger tilsyn hele tiden.

 

 

Slik at andre pleiere ser at pasienten får hjelp og vet hvor jeg er, hvis de trenger hjelp til noe.

Har gått inn og ut av rommet, tatt i dørhåndtak og diverse. Viktig å unngå smittespredning.

Pasienten er litt desorientert pga sykdommen og har dermed også mye angst. Viktig at man er rolig, slik at pasienten opplever trygghet når han våkner og starter dagen.

Viktig å forklare alt man gjør til pasienten, slik at han føler trygghet.

Tøflene gjør at han ikke sklir på gulvet og det ikke blir kaldt på føttene hans. Dessuten er det hygienisk.

 

Pasienten er desorientert, ustø og svimmel, derfor støtter jeg ham for å unngå fall.

 

 

 

 

PROBLEM/ BEHOV: Morgenstell for pasient med aldersdemens

Morgenstell for pasient med aldersdemens

RESSURSER: Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

MÅL: At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

 

TILTAK

BEGRUNNELSE

Pasienten har hel nattdrakt med knapping bak, tar derfor av han den oventil, og tar av bleien, men holder den under han til han har fått satt seg på do.

 

 

 

Hjelper pasienten på do.

Tar av han bleien. Observerer om det er avføring eller urin i bleien. Ser at det er litt siv av avføring.

Henger opp nattdrakten på badet.

Vasker hendene mine.

Tar på meg stellefrakk.

 

 

 

Legger en håndduk i pasientens fang.

 

Setter på vannet og lar det renne til det er oppnådd en behagelig temperatur.

Vrir vaskekluten i rennende vann.

Får pasienten til å kjenne etter om vaskekluten er passe varm. Spør om han vil vaske ansiktet sitt.

Etter at pasienten har ”vasket” ansiktet sitt, skyller jeg kluten og bretter den som en pose rundt hånda.

Jeg starter i øyeområdet og vasker i 3- tall. Vasker til jeg har fått bort all puss som ligger i øynene.

 

 

Skyller kluten og vasker godt ellers i ansiktet og spesielt i og bak ørene og på halsen, under armene og ryggen. Vasker han godt på ryggen. Tar en ren håndduk og tørker godt, spesielt bak ørene.

Pasienten er urolig i senga og derfor har han hel nattdrakt, for å beholde klærne på og unngå å fryse. Pasienten er delvis inkontinent for urin og kan urinere når han skal sette seg på do. Holder derfor bleien under penis for å unngå unødvendig søl.

Pasienten har egen kryssliste for avføring. Dette for å se om det er regelmessig avføring. Viktigheten av dette er å unngå obstipasjon.

 

Har tatt i bleien.

Stellefrakk beskytter arbeidstøyet mot å bli tilsmittet av patogene bakterier og virus, og hindrer at jeg overfører smittestoffer fra pasient til pasient, og til meg selv.

Skal ikke blotte pasienten unødvendig.

Man skal ha respekt for pasientens privatliv.

Pasienten er litt motvillig til å vaske ansiktet sitt selv, men det er viktig å motivere, slik at han beholder noen av funksjonene sine.

 

 

Å brette kluten som en pose rundt hånda, er en god teknikk.

Pasienten har svie og kløe i øynene i perioder og er plaget med mye puss. Ved grundig hygiene i øynene (samt øyedråper) unngår man infeksjon og bedring oppnås.

Viktig å tørke godt der det er vanskelig å komme til, slik at man unngår fuktighet og sårhet. Vasker pasienten godt på ryggen fordi pasienten er så glad i det.

 

PROBLEM/ BEHOV: Morgenstell for pasient med aldersdemens

Morgenstell for pasient med aldersdemens

RESSURSER: Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

MÅL: At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

 

TILTAK

BEGRUNNELSE

Skyller så kluten.

Tar på såpe. Såpa skal ha samme PH- verdi som huden. Her brukes såpe med PH- verdi 5,5.

Vasker hendene godt mellom hver finger og rundt neglene.

Observerer lange negler og klipper de.

Tørker godt mellom fingrene.

Legger den brukte vaskekluten og håndduken i en skittentøy pose.

Lar pasienten velge mellom to deodoranter.

Tar på deodorant under armene til pasienten.

 

 

 

Ber pasienten løfte litt på høyre arm og trer på han t- skjorte ermet. Deretter venstre arm også over hodet.

 

 

 

Deretter gjør vi det samme med skjorten og knepper igjen. Passer på at det ikke blir for stramt rundt håndleddene og unngår å kneppe igjen den øverste knappen i halsen.

 

Jeg vasker hendene mine og tar på meg engangshansker. Skyller tannprotesene i rennende, lunkent vann og pusser dem med såpe og myk børste. Skyller tannprotesene godt. Drysser litt festemiddel på protesene og plasserer protesen i overkjeven først. Deretter i underkjeven.

Dette for å beskytte hudens syrekappe. Derfor bør også PH- verdien på såpa være mellom 4- 6.

 

Lange negler er både upraktisk og lite hygienisk. Såperester, svette, hudpartikler, sopp og bakterier kan samle seg under lange negler. Det kan også oppstå sopp og sårhet ved for mye fuktighet.

Dette for å unngå å spre mikroorganismer.

Det er viktig at pasienten får være med å bestemme selv. Pasienten føler seg bedre når det luket godt og deodorant forebygger dessuten svettelukt. Det er svært viktig å føle seg vel, det gjør noe med humøret og selvbildet.

Viktig at pasienten hjelper til der han kan. Ved at han hjelper til unngår man også ubehageligheter. Samarbeid er også viktig for pasientens selvfølelse. Pasienten er ikke i stand til å velge ut klærne sine selv, så disse blir lagt ut kvelden i forveien.

Dette for å unngå at blodsirkulasjonen hemmes. Det er ubehagelig når det er for stramt rundt håndledd og i halsen.

 

 

Hanskebruk er et sikkerhetstiltak i tillegg til håndvask. Man bryter smittekjeden og det skaper en avstand som kan være godt for pasienten. Pasienten greier ikke sette inn protesene selv, så jeg setter dem i munnen og han greier få de på plass selv ved hjelp av tungen.

Tenner og tannpuss har stor betydning for pasientens velvære. Bidrar til å fjerne vond smak og dårlig ånde.

 

PROBLEM/ BEHOV: Morgenstell for pasient med aldersdemens

Morgenstell for pasient med aldersdemens

RESSURSER: Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

MÅL: At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

 

TILTAK

BEGRUNNELSE

Tar av hanskene og vasker hendene.

 

 

 

Jeg tar frem barbermaskinen og strammer huden med den ene hånden, barberer ansiktet og halsen. Når jeg barberer er det viktig å få barbert spesielt under nesen og nesehårene, og at det blir jevnt. Under barbering spør jeg jevnlig om det går bra og ser etter om det ser ubehagelig ut.

Tar på aftershave.

Tar så av han tøflene. Kler på han underbukse, stillongs, bukse og sokker. Setter på tøflene igjen.

 

Legger bleiebuksen nedi underbuksen.

 

 

 

 

Setter rullatoren foran pasienten. Ber han reise seg mens jeg støtter han bort til vasken. Tar bort rullatoren. Ber pasienten holde seg i vasken.

Vasker hendene mine og tar på meg hansker.

Tar en ny vaskeklut, skyller den under rennende vann til oppnådd passe temperatur. Bruker en såpe med PH- verdi 3,5.

Trekker forhuden forsiktig tilbake og vasker rundt urinrørsåpningen og glans. Skyller godt.

Tørker ved å trykke håndduken lett mot huden flere ganger. Trekker forhuden frem igjen. Løfter pungen forsiktig opp, og vasker der og i lysken.

Vasker godt i sete og rundt endetarmsåpning.

Tørker godt.

Legger vaskeklut og håndduk i skittentøy posen.

Hvis fuktighet inni hanskene kan det oppstå høy temperatur i huden som kan gi oppblomstring av bakteriefloraen på hendene. Derfor er det viktig å vaske hendene etter hanskebruk.

Pasienten mestrer ikke lenger barberingen selv.

Å barbere seg hører med til mannens morgenstell, og det er viktig for mannens selvbilde.

Dette er noe som ofte hører med til mannens barbering og øker mannens velvære.

Pasienten er veldig inaktiv og kan derfor lett fryse. Med tilstrekkelig med klær, forebygger man det.

Dette for å unngå at pasienten urinerer på klærne sine når han reiser seg opp. Bleien er bare å skifte ut og man unngår å skifte klær igjen og vaske, noe som igjen kan gå utover selvbildet.

Igjen er hanskebruk et sikkerhetstiltak i tillegg til håndvask. Hansker er ingen absolutt beskyttelse mot mikroorganismer, fordi det kan gå hull på dem.

PH 3.5 for å opprettholde den naturlige PH balansen.

Huden her er tynn og følsom, er derfor spesielt oppmerksom på rifter eller sårhet.

Det er viktig å skylle godt for å få bort all såpe, slik at man unngår svie å kløe.

Man skal alltid vaske penis først, deretter endetarmsåpningen (i den rekkefølgen), dette for å unngå at bakterier fra endetarmsåpningen sprer seg til penis.

Det er viktig å tørke godt for å forebygge sårhet.

 

PROBLEM/ BEHOV: Morgenstell for pasient med aldersdemens

Morgenstell for pasient med aldersdemens

RESSURSER: Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

MÅL: At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

 

TILTAK

BEGRUNNELSE

Tar av meg hanskene og vasker hendene mine. Smører med vannavstøtende salve.

 

Tar på han bleiebuksen, underbuksen, stillongsen og buksen. Passer på at skjorten ligger rett nedi buksa. Spør om det kjennes bra ut.

 

Grer håret slik han ønsker det.

 

Forklarer at han skal spise frokost og viser vei. Hjelper han på plass.

Går inn igjen på badet:

Knyter en knute rundt søppel posen.

Tar med meg vaskeklutene og hånddukene, samt søppelposen og går inn på skyllerommet og kaster søppelet. Legger skittentøyet i henviste skittentøys poser.

Vasker hendene mine. Man skal alltid vaske hendene etter skylleromsarbeid.

 

 

Setter i ny søppelpose i søppelbøtta. Rydder på plass alt utstyret jeg har brukt. Ser om det er noe som mangler. Henter flere dag bleier, samt noen vaskekluter.

Vasker hendene mine før jeg henter: underlaken, plastunderlag, stikklaken, kladd, 2 putevar (et lite, et stort), dynetrekk. Legger det i den rekkefølgen jeg skal bruke det.

Tar med en skittentøy pose inn på rommet, før sengeskift.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Salven beskytter huden mot fuktighet, forebygger derfor sårhet.

 

Viktig at skjorten ligger rett og at det ikke er skrukker og bretter fordi det er ubehagelig. Ved å spørre pasienten kan jeg rette opp hvis han ikke er fornøyd.

Det har med selvbildet å gjøre å føle seg velstelt og reppresentabel.

Viktig at han føler seg trygg og føler tilhørighet.

 

Vaskeklutene og hånddukene har ikke vært i kontakt med gulvet. Dette fordi at gulvet kan være en smittespreder.

Smitte spres via: *Direkte kontakt med hendene: kroppsvæske, skitne instrumenter, skittent tøy m.m. *Indirekte kontakt med hendene: brukte håndklær, vannkraner, håndtak m.m.

 

 

Det er viktig at alt er tilrettelagt til enhver tid. Dette fordi man da slipper hente noe som trengs akutt, og unngår derfor å forlate pasienten i for eksempel toalett situasjoner, stell, m.m.

Da har jeg alt tilrettelagt før sengeskiftet.

 

 

 

Rent og skittent tøy skal holdes atskilt. For å unngå å spre mikroorganismer skal man alltid legge brukt tøy direkte i en skittentøys tralle eller pose. Det skal aldri ligge på gulvet.

 

 

 

 

 

 

PROBLEM/ BEHOV: Morgenstell for pasient med aldersdemens

Morgenstell for pasient med aldersdemens

RESSURSER: Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

MÅL: At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

 

TILTAK

BEGRUNNELSE

Går på skyllerommet og fyller i varmt vann med rengjøringsmiddel i en bøtte, og tar med en klut.

 

Desinfiserer hendende mine. Det gjøres ved at jeg tar hånda under dispenseren med desinfeksjonsmiddelet, da kommer det automatisk desinfeksjonsmiddel i tilrettelagt nødvendig dose.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Trekker opp gardinene på rommet. Setter vinduene på gløtt.

Hever senga i passe arbeidshøyde. Viktig at senga er i passe høyde i forhold til min høyde, og at jeg arbeider med riktig arbeidsstilling.

 

 

 

Løsner senga fra låsemekanismen og triller den ut fra veggen.

Vrir kluten i bøtta og vasker av støv og eventuelt skitt fra senga. Starter med sidene og sengehesten, deretter tar jeg under senga og hjulene.

Senga skal alltid vaskes når en utfører helskift på seng.

 

Har vært i kontakt med forurensende gjenstander, skal alltid vaske eller desinfisere hendene før sengeskift.

Håndhygiene med et desinfeksjonsmiddel har en bedre og hurtigere effekt når det gjelder å fjerne mikroorganismer, enn såpe og vann. Håndvask og hånddesinfeksjon kan brukes på lik linje, men hvis hendene er forurenset med organisk materiale som blod, urin eller avføring, må hendene vaskes med såpe og vann. Desinfeksjonsmidlene har dårlig evne til å trenge seg inn i organisk materiale.

 

Frisk luft er viktig både for pasienten og personalet.

Dette for å unngå belastningsskader som kan oppstå pga feilbelastninger i skuldre/ rygg. Det er derfor svært viktig at man hever sengen i ca hoftehøyde, slik at man jobber med hendene rett frem, og slipper å bøye seg ned og man jobber med rett rygg.

Det gjør at jeg får god plass og kommer til over hele senga.

Det er viktig at det blir jevnlig rengjort på rommene. Det er personalet som har ansvaret for sengene til pasientene. I støv kan det samle seg mikroorganismer som er svært uheldig med tanke på smitte og infeksjoner. Heller er det ikke særlig hygienisk å sove i en seng som er tilgriset.

 

PROBLEM/ BEHOV: Morgenstell for pasient med aldersdemens

Morgenstell for pasient med aldersdemens

RESSURSER: Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

MÅL: At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

 

TILTAK

BEGRUNNELSE

Tar av brukt tøy og legger det direkte i skittentøyposen.

 

 

 

 

Legger lakenet over madrassen, og fester det ved å brette det inn under madrassen oppe og nede. Fester større innbrett ved hodeenden enn ved fotenden.

Bretter hjørnene ved å holde venstre hånd øverst på madrassen, og bruker høyre hånd til å dra ut fliken og legge oppå madrassen. Holder fliken oppe med venstre hånd og holder lakenet inntil madrassen med høyre. Deretter bretter jeg over fliken med venstre hånd og bruker høyre til å legge bretten stramt under madrassen. Dette gjøres i alle fire kantene og omvendt enn beskrevet på høyre sidene.

Strammer og fester lakenet på midten med engangsplast. Bretter engangsplasten dobbel. Legger den med bretten mot hodeenden, litt ovenfor midten av senga. Passer på at den er glatt.

Legger stikklakenet på tvers litt ovenfor midten, slik at det dekker engangsplasten helt.

Fester stikklakenet godt på begge sidene.

 

Legger på en sengebleie.

 

 

En viktig regel på alle institusjoner, er at man aldri skal legge noe skittent i gulvet, dette for å unngå spredning av mikroorganismer, som igjen forebygger infeksjoner og smittespredning.

 

Pasienten sklir ofte ned i senga og trekker lakenet med seg.

 

 

Dette er en god teknikk som gjør at lakenet sitter på plass, samt at det ser pent og velstelt ut.

 

 

 

 

 

 

 

Hvis jeg fester den under madrassen, blir det glatt og vanskelig å feste stikklakenet.

 

 

Det er viktig at alt sitter stramt, så man unngår krøll og ubehageligheter for pasienten som skal ligge i senga.

 

En sengebleie er en engangskladd, som har en plastunderside og en overside av absorberende materiale. Sengebleien blir brukt for å beskytte både pasientens hud og sengetøyet, siden pasienten er inkontinent

 

PROBLEM/ BEHOV: Morgenstell for pasient med aldersdemens

Morgenstell for pasient med aldersdemens

RESSURSER: Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

MÅL: At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

 

TILTAK

BEGRUNNELSE

Tar putevar på putene, og legger putene på plass. Legger den største nederst, deretter den minste oppå.

Tar på dynetrekk: vrenger dynetrekket over dynen og rister den. Er veldig obs på at ikke dynen er i kontakt med gulvet. Legger dyna med åpningen i fotenden. Bretter dyna inn i fotenden og på begge sidene. Bretter dyna som en sofa i senga.

 

 

 

 

Legger et sengeteppe fint oppå dyna. Samt en sengebleie.

 

 

 

Senker senga i behagelig høyde for pasienten. I dette tilfelle helt ned på maksimum.

 

 

 

 

Skyver senga tilbake til veggen. Låser den.

 

 

 

Tar med meg skittentøyposen og vaskebøtta og kluten inn på skyllerommet.

Legger sengeklærne i henviste skittentøysekker.

Legger kluten i henvist skittentøysekk.

Pasienten trenger to puter for å oppnå støtte når han ligger.

 

Rent tøy skal aldri i kontakt med gulvet.

Åpningen skal være i fotenden fordi da kommer ikke pasienten i kontakt med den og det er hygienisk og ser fint ut. Bretter dyna som en sofa fordi at pasienten ligger for det meste om dagen, og kan til tider være urolig og sette føttene under sengehesten. Dynen blir derfor som en støtte og beskyttelse for pasienten.

 

Sengeteppe er til for beskyttelse samt at det ser mer koselig og fint ut. Sengebleie fordi pasienten er inkontinent, så den er der for å beskytte sengeklærne for urin.

 

Det skal være lett for pasienten å sette seg ned i senga, samt reise seg. Sikrer senga med å senke den helt ned fordi hvis pasienten faller ut fra senga, blir fallhøyden mindre og skadene derfor mindre.

 

Det er veldig viktig å låse fast senga. Dette for å sikre at pasienten ikke faller eller slår seg ved legging eller når han skal stå opp.

 

 

 

 

Det er viktig at man sorterer skittentøyet fordi det skal vaskes på forskjellige grader, har forskjellige farger og skal derfor ikke blandes.

 

PROBLEM/ BEHOV: Morgenstell for pasient med aldersdemens

Morgenstell for pasient med aldersdemens

RESSURSER: Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

MÅL: At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

 

TILTAK

BEGRUNNELSE

Tømmer ut vannet fra vaskebøtta og setter vaskebøtta inn i vaskemaskinen.

 

 

 

Vasker hendene mine.

 

Går inn igjen på badet og tar med meg barbermaskinen inn på skyllerommet.

Plukker de forskjellige delene fra hverandre, og rengjør med en børste som hører til. Pusser. Etterpå legger jeg delene i sprit og lar de få ligge en god stund, før jeg setter de på plass i maskinen igjen.

 

 

Desinfiserer hendene mine og legger barbermaskinen på plass igjen.

Ser over rommet en siste gang og stenger vinduene.

Går på vaktrommet og noterer rødt kryss på avføringslisten til pasienten.

 

 

Denne maskinen vasker ved meget høy temperatur slik at bøtta blir fri for bakterier/ helt ren, og klar til bruk igjen. Maskinen bruker dessuten få minutter på vask, og er derfor effektiv.

Skal alltid vaske hendene både før og etter sengeskift.

Observerte fra stellet at maskinen trengte en grundig rengjøring.

Det er viktig å rengjøre maskinen daglig ved å åpne og tømme den, deretter børste vekk skjeggrestene med en kost. Når man ser det trengs, rengjør man maskinen skikkelig ved å legge delene i sprit. Dette gjør at maskinen blir mer effektiv og brukervennlig, samt at holdbarheten øker.

Har rengjort barbermaskinen.

 

Dette for at pasienten skal legge seg etter frokost, og han har lett for å fryse.

Observerte siv av avføring i bleien pasienten hadde på natt. Rødt kryss betyr lite avføring. Det er viktig at man krysser av for hver gang man observerer avføring, slik at andre pleiere skal kunne se hvor regelmessig og hvor mye avføring pasienten har. Dette for å unngå obstipasjon. Pasienten er passiv, derfor går tarmbevegelsene langsomt. Tarminnholdet bruker lengre tid på å passere gjennom tarmen. Det blir sugd opp mer væske fra tykktarmen, som gjør at avføringen blir fastere og ikke passerer så lett gjennom tarmen. Ser man at det ikke har vært avføring over lang tid, setter man klyster. Farlig å ikke få tømt seg over lang tid.

 

PROBLEM/ BEHOV: Morgenstell for pasient med aldersdemens

Morgenstell for pasient med aldersdemens

RESSURSER: Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

Går selv v/hjelp av rullator. Trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dårlig kommunikasjon.

MÅL: At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

At pasienten føler trygghet og velvære og ivaretar den personlige hygiene.

 

TILTAK

BEGRUNNELSE

Under hvert stell observerer jeg allmenntilstanden hos pasienten. Jeg legger merke til humøret hans. Til bevegeligheten hans, om han er mer svimmel eller ør enn vanlig. Også er det viktig å få med seg om pasienten er villig til å kommunisere. Om han er mer stille enn vanlig, mer urolig, om han repeterer ord mer enn vanlig. Om han har normal avføring, om han urinerer på do eller i bleien, om han er villig til å vaske seg i ansiktet selv, om han klager over smerter, om det er forandringer i huden, om han er medtatt, forkjølt, feber, om han har mer puss enn vanlig i øynene og trenger mer behandling osv.

Jeg er spesielt obs på om pasienten har symptomer på trykk-sår. Spesielt utsatte steder er ørene, nakken, ryggsøylen, skulderbladene, korsbeinet, hoftene, innsidene av knærne, anklene, hælene, albuene. Jeg observerer om det er forandringer i hudens farge og temperatur. Under stell forebygger jeg ved å vaske og tørke godt på utsatte steder, og smører med hudkrem.

 

Rapporter eventuelle psykiske eller fysiske forandringer hos pasienten.

 

 

 

 

Pasienten er stort sett sengeliggende og er derfor utsatt for å få trykk-sår. Trykk-sår er et sår som oppstår pga dårlig blodsirkulasjon i huden når huden, underhuden og musklene blir klemt mellom knoklene og underlaget over lengre tid. Det blir for dårlig oksygentilførsel til vevet, og det kan oppstå vevsskade og sår. Dette er en unødvendig og smertefull belastning for pasienten, som vi kan forebygge.

Symptomer på utvikling av trykk-sår er at hudområdet blir blekt pga mangelfull blodtilførsel. Det er smerter og ømhet i hudområdet. Hudområdet blir rødt pga opphopning av blod i vevet. Etter hvert som blodhopningen gir fra seg oksygen, blir huden blålig. Huden blir blåsvart når vevet dør, og vi kan se blæredannelse. Det oppstår sår som kan ha en ubehagelig lukt, fordi det døde vevet går i forråtnelse

 

 

 

Dette fordi det er min oppgave som hjelpepleier å observere forandringer hos pasienten og formidle dette videre til andre pleiere av betydning. Det er min oppgave å se om pasienten har det bra både psykisk og fysisk. Gjennom god kommunikasjon i forhold til pasienten kan jeg lettere forstå hans behov og eventuelle plager. Kommunikasjon er et must i arbeidet som helsearbeider. Gjennom god kommunikasjon bedrer jeg hverdagen til pasienten ved at han føler seg trygg og verdsatt. Noe som er meget viktig for hvert enkelt individ. Det er også svært viktig å ha god kommunikasjon pleiere imellom. Det kvalitetssikrer og letter arbeidet, og fører til at man utfører jobben sin bedre, noe pasienten tjener på.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende