HYGIENE:God personlig hygiene. Har arbeidsuniform på, oppsatt hår, ingen smykker, klokke, ringer og lignende, har korte negler uten neglelakk. I løpet av dagen kan det samle seg rikelig med såperester, svette, hudpartikler, sopp og bakterier under ringene og lange negler. Neglelakk bevarer sjelden hel overflate ved hyppig håndvask, og er da et samlingssted for mikroorganismer. Rapport: for å kunne gi god pleietilpasset pas behov,må jeg innhente info før jeg går inn til pas. Mitt ansvar å være oppdatert om pas tilstand. Vasker hendene mine: Skyller hendene under rennende vann. Tar såpe fra dispenseren. Vasker hendene grundig i ca 20 – 30 sekund. Gnir såpa godt mellom fingrene, på håndflaten, på håndryggen og på håndleddet, tommelen, fingertuppene og fordypningen mellom fingrene. Skyller så av såpa. Klapptørker godt med et engangspapirhåndkle. Stenger krana med det brukte engangshåndkleet. Smører hendene med håndkrem. Hendene er vårt viktigste arbeids redskap, men også det farligste. Derfor må vi bryte smittekjeden v/ håndvask og unngår dermed smittespredning. Slik at hendene ikke berører krana og blir forurenset. Unngår uttørking og sprekker i huden. Sprekker kan bli inngangsport for mikroorganismer. Banker på døra. God morgen, ser om d mangler noe på badet, unngå å forlate pas. Slår på alarmen, pleierne ser at pas får hjelp, pas får hjelp. Slår på lyset_ ha mulighet til å observere pas allmenntilstand, hudfargen, måten pas puster på. Forklare at ska få stelt se å spis frokost, er desorientert pga sykdommen å my angst, viktig å vær rolig, oppleve trygghet. Tar på tøfler, sklir ikke, ikke kaldt, hygienisk. Støtter til badet. Hanskebruk: alltid når man tar av bleien. Observasjon av avføring. Hjelper pas på do. Vasker hendene mine. Tar på stellefrakk: beskytter arb. Tøyet mot å bli tilsmittet av patogene bakterier og virus, hindrer at jeg overfører smittestoffer fra pas- pas, og t meg selv. Håndduk i pas fang: ska ikke blott pas unødvendig. respekt for pas privatliv, eldre å syke lett for å fryse. Sett på vann, renne t oppnådd behagelig temp, pas kjenne etter. Pas vasker ansiktet: 3 tall rundt øynene, ansiktet. Tar på såpe: Såpa samme ph verdi som huden: 5,5. Beskytte hudens syrekappe, ph bør være mellom 4- 6. Brystet. Vasker armene, hendene, vasker godt mellom fingrene og rundt neglene. magen, ryggen. Tørker godt: kan oppstå sopp å sårhet v for my fuktighet. Legger brukt vaske og håndduk i skittentøy pose. Viktig regel på alle institusjoner: aldri legg noe skittent i gulvet, unngår spredning av mikroorganismer, forebygger infeksjoner og smittespredning. Kler på oventil. Pass på at d ikke er fuktighet under brystene. Tar på BH. Pass på at den ikke er for stram. Kan føre til sår hud. BH ikke for stram, kan føre til at den gnager i huden hennes, ubehagelig, gir smerter og sår. Tar på bleietruse, strømpebukse, sokker, bukse, sko. Vasker hendene mine, engangshansker: hanskebruk er et sikkerhetstiltak i tillegg til håndvask. Bryter smittekjeden, skaper en avstand som kan vær godt for pas. Hansker er ingen absolutt beskyttelse mot mikroorganismer, kan gå hull på dem. Stiller seg forann vasken. Tar en ny vaskeklut, skyller under rennende vann, såpe med ph 3.5. For å opprettholde den naturlige ph balansen. Starter m å vaske rundt urinrørsåpningen. Holder tilside de ytre kjønnsleppene, mens vasker forsiktig. Unngå at bakt. kommer dit fra huden, unngå urinveisinfeksjon. Vasker forfra og bakover. Unngå å føre tarmbakterier t skjeden ell urinrørsåpningen. Skyller kluten, vaker engang t uten såpe, unngår svie å kløe. Tørke godt i alle hudfolder: forebygge sårhet. BARBERING: strammer huden, barb ansiktet å halsen, hører m til mannens morgenstell, selvbilde. MANN: trekker forhuden forsiktig tilbake og vasker rundt urinrørsåpningen og glans. Skyller godt. Klapptørker godt. Trekker forhuden frem igjen. Løfter pungen forsiktig opp og vasker der å i lysken. Vasker godt i sete og rundt endetarmsåpning. Tørker godt. Legger brukte vaskekluter å håndduker i skittentøypose. Observasjon av huden, utsatte steder: farge, temperatur. Ører, bakhode, nakke, skulderblad, albuer, sete, hofter, innsiden av knær, ankler, hæler. Forebygger trykk sår v å vaske å tørke godt på utsatte steder, smør m hudkrem. Trykk sår : oppstår pga dårlig blodsirkulasjon i huden når huden, underhuden og musklene blir klemt mellom knoklene og underlaget over lengre tid. Det blir for dårlig oksygentilførsel til vevet, kan oppstå vevsskade og sår. Unødvendig og smertefull belastning for pas, som vi kan forebygge. God hudpleie holder huden elastisk og smidig, mer motstandsdyktig mot sårdannelse. Skal ikke gni kremen inn i huden på beina ell armene, massasje kan ødelegge de små blodårene i huden hos eldre mennesker. Tar på nye hansker å smører med barrieresalve, danner en hinne som hindrer fuktighet (urin) i å løse opp huden. Tar på bleiebuksen, strømpebuksen og buksen, passer på at underskjorten ligger godt nedi buksa: ikke skrukker og bretter- ubehagelig. Kan føre t sår. V å spørre pas kan jeg rette opp hvis pas ikke er fornøyd. Vasker hendene mine. Sette seg på stol foran vasken. Gre hår, vasker hender, tar på m hansker, stell av tenner: god tannpleie forebygger tannråte og infeksjoner i munnhulen. Dårlige tenner kan føre til dårlig tyggefunksjon og dårlig matlyst. Vasker hender. Ha på eventuell smykke, klokke. Forklarer at pas skal spise frokost, vise vei. Trygg å tilhørighet. Inn att på badet: knyte en knute rundt søppelposen. Tar m m vaskeklutene og hånddukene samt søppelposen inn på skyllerommet, kaster søppelet. Legg skittentøyet i henviste skittentøyposer. Vasker hendene mine(alltid etter skylleromsarb). Vaske å håndduker har ikke vært i kontakt m gulvet, dette fordi gulvet kan være en smittespreder. Smitte spres via: direkte kontakt m hendene: kroppsvæske, skitne instrument, skittent tøy m.m. indirekte kontakt m hendene: brukte håndklær, vannkraner, håndtak m.m. sett i ny søppelpose i bossbøtta. Rydd på plass alt utstyret jeg har brukt. ser om d e nå som mangler. Viktig at alt e tilrettelagt t enhver tid, unngå å forlate pas. Vasker hendene før jeg henter: underlaken, plastunderlag, stikklaken, kladd, 2 putevar, dynetrekk. Legg d i den rekkefølgen jeg skal bruke det. Da har e alt tilrettelagt t sengeskiftet. Tar m en skittentøypose inn på rommet før skift. Rent å skittent tøy skal holdes atskilt, for å unngå å spre mikroorganismer skal man alltid legge brukt tøy direkte i en skittentøys tralle ell pose. Aldri ligge på gulvet.Går på skyllerommet og fyller i varmt vann med rengjøringsmiddel i en bøtte, og tar med en klut. Desinfiserer hendende mine. tar hånda under dispenseren med desinfeksjonsmiddelet, kommer det automatisk desinfeksjonsmiddel i tilrettelagt nødvendig dose. Senga skal alltid vaskes når en utfører helskift på seng. Har vært i kontakt med forurensende gjenstander, skal alltid vaske eller desinfisere hendene før sengeskift. Håndhygiene med et desinfeksjonsmiddel har en bedre og hurtigere effekt når det gjelder å fjerne mikroorganismer, enn såpe og vann. Håndvask og hånddesinfeksjon kan brukes på lik linje, men hvis hendene er forurenset med organisk materiale som blod, urin eller avføring, må hendene vaskes med såpe og vann. Desinfeksjonsmidlene har dårlig evne til å trenge seg inn i organisk materiale. Trekker opp gardinene på rommet. Setter vinduene på gløtt. Frisk luft er viktig både for pasienten og personalet. Hever senga i passe arbeidshøyde. Viktig at senga er i passe høyde i forhold til min høyde, og at jeg arbeider med riktig arbeidsstilling. Unngå belastningsskader som kan oppstå pga feilbelastninger i skuldre/ rygg. Viktig at man hever senga i ca hoftehøyde, man jobber med hendene rett frem, slipper å bøye seg ned og jobber med rett rygg. Løsner senga fra låsemekanismen, triller den ut fra veggen. Gjør at jeg får god plass og kommer til over hele senga. Vrir kluten i bøtta, vasker av støv og eventuelt skitt fra senga. Starter m sidene og sengehesten, deretter tar jeg under senga og hjulene. Viktig at det blir jevnlig rengjort på rommene. Personalet som har ansvaret for sengene til pasientene. I støv kan det samle seg mikroorganismer som er svært uheldig med tanke på smitte og infeksjoner. Heller er det ikke særlig hygienisk å sove i en seng som er tilgriset. Tar av brukt tøy og legger det direkte i skittentøyposen. Ikke i kontakt m gulv. Legger lakenet over madrassen, fester det v å brette det inn under madrassen oppe og nede. Fester større innbrett ved hodeenden enn ved fotenden. Pasienten sklir ofte ned i senga og trekker lakenet med seg. Bretter hjørnene ved å holde venstre hånd øverst på madrassen, bruker høyre hånd til å dra ut fliken og legge oppå madrassen. Holder fliken oppe med venstre hånd og holder lakenet inntil madrassen med høyre. Bretter over fliken m venstre hånd, bruker høyre til å legge bretten stramt under madrassen. Dette gjøres i alle fire kantene og omvendt enn beskrevet på høyre sidene. Strammer og fester lakenet på midten med engangsplast. Bretter engangsplasten dobbel. Legger den med bretten mot hodeenden, litt ovenfor midten av senga. Passer på at den er glatt. Hvis jeg fester den under madrassen, blir det glatt og vanskelig å feste stikklakenet. Legger stikklakenet på tvers litt ovenfor midten, slik at det dekker engangsplasten helt. Fester stikklakenet godt på begge sidene. Viktig at alt sitter stramt, så man unngår krøll og ubehageligheter for pasienten som skal ligge i senga. Legg på en sengebleie. En sengebleie er en engangskladd, som har en plastunderside og en overside av absorberende materiale. Sengebleien blir brukt for å beskytte både pasientens hud og sengetøyet, siden pasienten er inkontinent. Tar putevar på putene, og legger putene på plass. Legger den største nederst, deretter den minste oppå. Pas trenger to puter for å oppnå støtte når han ligger. Tar på dynetrekk: vrenger dynetrekket over dynen og rister den. Er veldig obs på at ikke dynen er i kontakt med gulvet. Legger dyna med åpningen i fotenden. Bretter dyna inn i fotenden og på begge sidene. Bretter dyna som en sofa i senga. Rent tøy skal aldri i kontakt med gulvet. Åpningen skal være i fotenden fordi da kommer ikke pas i kontakt med den og det er hygienisk og ser fint ut. Bretter dyna som en sofa fordi at pasienten ligger for det meste om dagen, og kan til tider være urolig og sette føttene under sengehesten. Dyna blir derfor som en støtte og beskyttelse for pas. Legger et sengeteppe fint oppå dyna. Samt en sengebleie. Sengeteppe er til for beskyttelse samt at det ser mer koselig og fint ut. Sengebleie fordi pasienten er inkontinent, så den er der for å beskytte sengeklærne for urin. Senker senga i passelig høyde for pasienten. I dette tilfelle helt ned på max. Det skal være lett for pasienten å sette seg ned i senga, samt reise seg. Sikrer senga med å senke den helt ned fordi hvis pasienten faller ut fra senga, blir fallhøyden mindre og skadene derfor mindre. Skyver senga tilbake til veggen. Låser den. Det er veldig viktig å låse fast senga, For å sikre at pas ikke faller eller slår seg ved legging eller når han skal stå opp. Tar m m skittentøyposen og vaskebøtta og kluten inn på skyllerommet. Legger sengeklærne i henviste skittentøysekker. Legger kluten i henvist skittentøysekk. Viktig at man sorterer skittentøyet fordi det skal vaskes på forskjellige grader, har forskjellige farger og skal derfor ikke blandes. Tømmer ut vannet fra vaskebøtta og setter vaskebøtta inn i dekontaminatoren. Denne maskinen vasker ved meget høy temperatur slik at bøtta blir fri for bakterier/ helt ren, og klar til bruk igjen. Maskinen bruker dessuten få minutter på vask, og er derfor effektiv. Vasker hendene mine. Skal alltid vaske hendene både før og etter sengeskift. Går inn igjen på badet og tar med meg barbermaskinen inn på skyllerommet. Observerte fra stellet at maskinen trengte en grundig rengjøring. Plukker de forskjellige delene fra hverandre, og rengjør med en børste som hører til. Pusser. Etterpå legger jeg delene i sprit og lar de få ligge en god stund, før jeg setter de på plass i maskinen igjen. Viktig å rengjøre maskinen daglig ved å åpne og tømme den, deretter børste vekk skjeggrestene med en kost. Når man ser det trengs, rengjør man maskinen skikkelig ved å legge delene i sprit. Dette gjør at maskinen blir mer effektiv og brukervennlig, samt at holdbarheten øker. Desinfiserer hendene mine og legger barbermaskinen på plass igjen. Har rengjort barbermaskinen. Ser over rommet en siste gang og stenger vinduene. Går på vaktrommet og noterer blått kryss på avføringslisten til pasienten. Observerte siv av avføring i bleien pas hadde på natt. Blått kryss betyr lite avføring. Det er viktig at man krysser av for hver gang man observerer avføring, slik at andre pleiere skal kunne se hvor regelmessig og hvor mye avføring pas har. Dette for å unngå obstipasjon. Pasienten er passiv, derfor går tarmbevegelsene langsomt. Tarminnholdet bruker lengre tid på å passere gjennom tarmen. Det blir sugd opp mer væske fra tykktarmen, som gjør at avføringen blir fastere og ikke passerer så lett gjennom tarmen. Ser man at det ikke har vært avføring over lang tid, setter man klyster. Farlig å ikke få tømt seg over lang tid. TAUSHETSPLIKT:LOVER OG REGLERSentralt står to nye lover:*Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)*Lov om pasientrettigheter (pas. rettighetsloven)Begge trådde i kraft 1.1.2001.TAUSHETSPLIKT:- Ett sett av nedfelte etiske regler som er laget for å beskytte folk flest.- plikt til å tie om bestemte forhold, og den retter seg mot den som har mottatt opplysninger om personlige forhold.- Straffeloven av 1902: “ De straffes med bøter el. Fengsel dersom de åpenbarer hemmeligheter som er betrodd em i deres stilling.”- Forvaltningsloven gjelder også i forhold til taushetsplikten for hjelpepleiere. – For hjelpepleieres virksomhet finnes bestemmelsen om taushetsplikt i helsepersonelloven. Dette er en særlov som har erstattet andre lover. – Alle yrkesgrupper som defineres som helsepersonell, omfattes av denne loven.TAUSHETSPLIKTENS FORMÅL* Hensikten m taushetsplikten er å ivareta enkeltmennesket og sikre at han fortrolig skal kunne betro seg til ansatte uten å være redd for at opplysninger spres uten eget samtykke.har en passiv plikt til å tie og en aktiv plikt til å hindre at uvedkommende får kunnskap om taushetsbelagte opplysn.. 2) TILLITSFORHOLD:Må ha tillit hos pasienten. Pas. Må kunne gi opplysninger tilyrkesutøveren uten å frykte at de kommer uvedkommende i hende.Kronisk symptomatisk obstipasjon: Årsak: høy alder, immobilisering, for lite væskeinntak og for lite fiber i kosten. Riktig kost inneholder det cellene trenger både i kvalitet og mengde. I forbindelse med obstipasjon må fibermengden i kosten økes, samt væskeinntaket. Hun bør drikke mellom måltidene også, da anbefalt væskeinntak bør være minst 2 liter pr. dag. DRIKKE: kaffe(er vanndrivende, derfor samme menge vann for regulering. Vann, surmelk, drikkeyoghurt(blåbær).Tiltak – mat:Grovt brød, knekkebrød og andre kornvarer. Frisk frukt, tørket frukt. Eksempel pærer, plommer svisker, fiken. Rå grønnsaker. Bær. Grønnsaker og frukt er bør kuttes opp før de inntas, da de kan klumpe seg i tarmen. MÅL: eliminasjon av kroppens avfallsstoffer Langsiktige: .Øke appetitten (oppmuntre til å spise) à økt velvære. Langvarig bruk av avføringsmidler vil føre til at tarmene blir stadig slappere slik at den blir avhengig av sterkere midler for å tømmes. Avføringsmidler som irriterer tarmslimhinnen bør unngås!

GROVT BRØD: Fordi det normaliserer tarmfunksjonen og stabiliserer blodsukkeret. (inneholder fiber)MAKRELL I TOMAT: Fordi det inneholder flerumettet fett. Flerumettet fett lagres ikke i blodårene. Hos en pasient med hjerte karsykdommer er det svært uheldig hvis fettet lagres i blodårene. MAGERT KALKUN PÅLEGG: Dette er kjøtt fra fugl (2 bein) og er derfor magert og sunt. Pasienter med hjerte karsykdommer skal i det store unngå kjøtt fra dyr med fire bein. TILBEHØR: Paprika: inneholder vitamin B, C, A. Tomat: inneholder vitamin B, C og mye retinal Sylteagurk: inneholder vitamin B, C. Kålrot: Mye retinol, vitamin C og litt vitamin B. DRIKKE:Frokostjuice: er ikke tilsatt sukker. Inneholder masse C vitaminer, retinol og B vitaminer. . KOST: spis umettet fett: nøtter, kylling, kalkun, oliven, olivenolje, rapsolje, avokado. Spis mer flerumettet fett: soyaolje, solsikkeolje, fisk, myk margarin og tran.. Det er anbefalt å bruke magre kjøttprodukter, myke margarinprodukter og oljer. fete typer som laks, ørret, sild og makrell, både til pålegg og som middagsmat. Brød og kornvarer er det anbefalt grove typer siden dette har en spesielt gunstig virkning på kolesterolet. Havregrøt, kornblandinger, bønner, linser er anbefalt Kost ved hjerte kar sykdommer.Kolesterolsenkende kost. Når en person har høy konsentrasjon av kolesterol i blodet øker faren for åreforkalkning. Dette er med på å øke faren for hjerte og karsykdommer. Kolesterol er et fettstoff som har mange viktige oppgaver i kroppe. Noen av oppgavene er at kolesterol inngår i viktige prosesser i kroppens celler, hormoner og i gallesyrer. Vi produserer det kolesterolet som kroppen trenger selv. Det som er med på øke kolesterolet i kroppen er arvelige faktorer og kosten. Ved å bruke en kost med lite kolesterol vil egenproduksjonen bli redusert og kolesterolkonsentrasjonen i blodet vil falle. Når kolesterolet blir mindre vil faren for åreforkalkning falle,og faren for hjerte og karsykdommer blir mindre. Når en begynner på en kolesterolsenkende kost vil man fort se resultater på at kolesterolet synker.

Tannpuss: håndkle, tannkrem, engangshansker, tannbørste, tannkrus m lunkent vann. Vasker hendene, pas må sitte godt, sengeliggende pas kan ligge på side i seng. Legg håndkle på pas bryst, ta på hansker, hjelp pas m protese, legges i eget glass, pas skyller munn, spytter i event. Pussbekken, press kinnet litt ut, fra innsiden m den ene hånden, mens du pusser tennene. Pass på å ikke glemme noen tenner. Puss ytter/ innerside m sirkelbevegelser. Puss tyggeflatene frem og tilbake. Pas skyller munn. Munnskyllevann, forsiktig, må ikke svelges. Hjelp pas m å tørke seg rundt munn, rengjør, rydd.

Hva er et hjerteinfarkt?

Hjertet er en hul muskel som trekker seg sammen og utvider seg igjen omtrent én gang hvert sekund, og virker som en pumpe som sender blod ut til alle blodårer i kroppen. Har vi bruk for det kan takten (pulsen) øke til både to og tre hjerteslag pr. sekund, slik at mengden blod som pumpes ut øker. Når en del av hjertemuskelen blir ødelagt fordi blodtilførselen til denne delen stopper opp, kaller vi dette et hjerteinfarkt. Noe misvisende brukes ofte uttrykket "sår på hjertet". En slik skade skjer når en større eller mindre åre i hjertet går tett på grunn av åreforkalkning og blodproppdannelse. I løpet av ca. en time etter at blodtilførselen er stoppet, dør hjertemuskelfibrene i området. Denne del av hjertemuskelen kan ikke få sin muskelfunksjon (det vil si evnen til å trekke seg sammen og utvide seg igjen) tilbake. I ukene som følger etter skaden skrumper området, muskelvev blir erstattet av bindevev, og det dannes et arr. Resten av hjertemuskelen kan i løpet av noen måneder vokse i tykkelse og styrke og dermed delvis erstatte funksjonen i den skadede del. Hvor store følger et hjerteinfarkt vi ha avhenger derfor av hvor stort det har vært. Hva er årsaken til hjerteinfarkt?

Alle organer i kroppen trenger stadig tilførsel av blod for å få dekket sitt behov for oksygen (surstoff). Hjertemuskelen selv får blod fra egne pulsårer, de såkalte kranspulsårer, som forgrener seg utover hjertets overflate og inn i selve hjerteveggen. Et infarkt oppstår nesten bestandig der det er åreforkalkning i disse kranspulsårene. Årsaken til hjerteinfarkt er dermed den samme som årsaken til åreforkalkning. Åreforkalkningen begynner hos de fleste i ung alder og tiltar gradvis med årene. Det danner seg avleiringer i åreveggen som fører til at den innvendige åpningen i årene blir mindre. Avleiringene inneholder i tidlig fase mest fett. De viktigste kjente årsakene til åreforkalkning er fettinnholdet i blodet, tobakksrøyking og høyt blodtrykk. Symptomer og komplikasjoner ved hjerteinfarkt

En moderat åreforkalkning i kranspulsårene kan føre til at hjertemuskelen får nok oksygen i hvile, men at blodstrømmen gjennom det trange parti blir for dårlig når behovet for oksygen øker under fysisk arbeid. Den oksygenmangel som da oppstår i hjertemuskelen, gir en karakteristisk smerte i brystet som kalles hjertekrampe eller angina pectoris. Denne smerten ligner på den man har ved hjerteinfarkt, fordi mekanismen er den samme. Smerten sitter midt i brystet, kommer typisk under anstrengelse og lindres raskt når man stopper opp. Smerten kan også komme i forbindelse med andre forhold som øker hjertets arbeid, som for eksempel kulde og vind, store måltider, psykisk stress og ubalanse, spennende kriminalfilmer eller sportsbegivenheter på TV. Noen får smerter om natten, og må da sitte opp. Hvis pulsåren blir så trang at tilførselen av blod og oksygen blir for liten også i hvile, oppstår et hjerteinfarkt. Som regel er åren gått helt tett på grunn av en plutselig oppstått blodpropp i det trangeste partiet. Infarktsmerten er kraftigere enn ved angina pectoris, den varer lengre og den kan komme selv i ro. Når smerten opphører, er dette et tegn på at skaden av hjertemuskelen er avsluttet. Dette tar vanligvis noen timer. Noen få pasienter kan få hjerteinfarkt uten brystsmerter ("stumt infarkt"). Andre symptomer som kan oppstå ved hjerteinfarkt er kvalme og oppkast. Noen blir plutselig meget tunge i pusten. Andre kan merke langsom, rask eller uregelmessig hjerterytme. Besvimelser er ikke så uvanlig ved akutt hjerteinfarkt, enten på grunn av meget sterke smerter eller på grunn av hjerterytmeforstyrrelse. Det er to hovedkomplikasjoner til akutt hjerteinfarkt: Hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt. Rytmeforstyrrelsene kan medføre plutselig død – noe som gjør akutt livredning nødvendig. Hjertesvikten gir seg først og fremst uttrykk i betydelig tungpustenhet. Hjertesvikt skyldes som regel at hjerteinfarktet er stort eller at det kommer komplikasjoner i form av klaffelekkasje eller hull i hjerteskilleveggen. En sjeldnere komplikasjon er en betennelsesreaksjon som kan føre til ansamling av væske i hjerteposen. Som regel forløper denne komplikasjonen uten senfølge for pasienten, men den kan medføre til dels sterke brystsmerter i de første dagene etter infarktet.

Hjertekrampe (angina pectoris)

Flere pasienter som får infarkt, har tidligere hatt hjertekrampe. Noen pasienter får imidlertid dette for første gang etter infarktet. Det viktigste for en pasient med hjertekrampe er å lære sine egne grenser å kjenne, og å utnytte situasjonen best mulig innenfor disse. Stort sett bør man forsøke å unngå smerteanfall. Anfallene er imidlertid sjelden farlige, og man behøver ikke unngå dem for enhver pris. Det finnes effektive medisiner som kan lindre og forebygge. Pasienter som får mye smerter i ukene etter et hjerteinfarkt, er ofte truet av et nytt infarkt. Det har vist seg at dette er en gruppe som ofte har god nytte av en tidlig hjerteoperasjon og det kan derfor være viktig at disse pasientene raskt kommer til en innvendig undersøkelse av kransårene, såkalt hjertekateterisering. Brystveggsmerter Mange pasienter får smerter i brystet som ikke har noe med hjertekrampe å gjøre. Disse er ofte mere stikkende og sitter gjerne ut til venstre i brystkassen. De kommer vanligvis ikke under en anstrengelse, men etterpå. Hvis man har hatt en litt hard dag, kommer de ofte utover kvelden. Ofte kommer smertene av at man har begynt å tenke for mye på hjertet, slik at man spenner muskulaturen i brystkassen. Ofte ligger det engstelse bak smertene, og de blir ofte bedre etter en grundig medisinsk undersøkelse. Denne typen smerte behøver man vanligvis ikke bekymre seg over, litt avspenningsgymnastikk kan ofte hjelpe.

Hjertesvikt Med hjertesvikt mener vi at pasienten har symptomer eller at legen kan finne tegn som taler for at hjertet ikke arbeider så mye som det skal. Slik svikt opptrer som nevnt i det akutte forløp av infarktet hos noen pasienter. Hos enkelte vil denne svikt vedvare, vanligvis som et tegn på at hjerteskaden er relativt stor. Dette vil merkes ved tungpustenhet ved små anstrengelser og tungpustenhet om natten når man ligger for flatt med hodet. Det kan også komme hevelser i bena. Disse symptomer kan også komme av andre ting og må derfor diskuteres med legen og undersøkes nærmere. Det finnes meget effektive medikamenter som kan forebygge og motvirke slike plager.

Hjerterytmeforstyrrelser Hjerterytmeforstyrrelser kan arte seg på mange vis. Noen pasienter merker at hjertet "hopper over " et slag, vanligvis er dette et såkalt ekstraslag. Dette er noe som også de fleste friske mennesker kan ha og behøver derfor ikke være alarmerende. Ekstraslag som oppstår under belastning kan være alvorligere enn de som kommer når man er i ro. Symptomer bør drøftes med kontrollerende lege. Ekstraslag alene krever vanligvis ingen behandling. Mer alvorlige hjerterytmeforstyrrelser kan også opptre etter et hjerteinfarkt. De kan arte seg ved at hjertet raser avgårde i jevn takt eller som anfall med besvimelser eller besvimelsestendens. Dette kan bety at det dreier seg om livstruende anfall som bør behandles meget aktivt. Anfallene skriver seg ofte fra at den elektriske impuls i hjertet går i ring i arrvevet etter infarktet. Slike alvorlige anfall kan behandles med medikamenter hos noen, andre trenger operasjon eller innleggelse av en såkalt defibrillator, et apparat som gir elektrisk sjokk. Angst Det er normalt at man blir nedfor og redd for fremtiden under og etter en alvorlig sykdom. Angsten kan gjelde risikoen for å dø, for familien eller økonomien. Det klokeste er å diskutere problemet så åpent som mulig med lege og pårørende. Man må ikke la angsten lamme seg, men forsøke gradvis å ta opp den vanlige virksomheten. Etter hvert som den akutte episoden kommer på avstand, finner de fleste tilbake til sitt gamle jeg. Man bør forsøke å få noe ut at livet, gjøre det som er morsomt og som man har lyst til. Det verste er å bli sittende i en stol og tenke på hjertet sitt. Best er det å akseptere sykdommen, lære seg å leve med den, men ikke la den lamme verken ens eget eller familiens liv. I mange tilfelle er det ikke pasienten selv som er den mest engstelige, men ektefellen som derfor ofte holder pasienten igjen når det gjelder gjenopptrening, og kan skape angst ved stadig sykdomssnakk. Også dette kan det være nyttig å diskutere med legen.

Sammenfattende råd for infarktpasienterLær deg å leve med din sykdom, og la den ikke hindre deg i å glede deg over livet. Gi ikke uten videre opp yrkeslivet. Et aktivt liv øker vanligvis både fysisk og psykisk velvære og er ikke farlig. Ikke røyk. Hold vekten nede og kontroller den regelmessig. Unngå for mye fett og ha et hjertevennlig kosthold i hverdagen. Etter et infarkt bør du i samarbeid med legen forsøke å bygge opp den fysiske formen gradvis. Følg legens anvisning om medikamenter nøyaktig, og lær deg de viktigste fakta om disse medikamentene. Type 1- diabetes: Er insulinkrevende diabetes og omfatter ca 20% av alle som har diabetes. Typen kan oppstå i alle aldersgrupper, men i hovedsak forekommer den hos barn og ungdom. Insulinproduksjonen ved type 1- diabetes er helt opphørt eller sterkt nedsatt ved denne formen. Pasienten er avhengig av å få tilført insulin resten av livet. Type 2- diabetes: De fleste diabetikere har type 2- diabetes, som forekommer hos ca 90 000 mennesker i Norge. Forekomsten av type 2- diabetes øker med alderen, og den rammer derfor oftest eldre. Mens type 1- diabetes blir kalt en autoimmun sykdom, må type 2- diabetes kunne betegnes som en livsstilssykdom. Særlig er den stigende overvekten i befolkningen en viktig faktor, fordi overvekt også øker menneskets insulinbehov.Behandlingen har som mål at pasienten føler seg frisk og vel, uten plagsomme symptomer. Har også som mål å forebygge seinkomplikasjoner ved sykdommen. Hovedtiltaket for å kunne nå disse målene er at blodsukkernivået holdes normalt. Dersom man lykkes med det, vil diabetikeren ikke ha symptomer på sykdommen, og faren for seinkomplikasjoner blir mindre. Psykisk støtte og veiledning er også viktig!7) Hvordan kan en diabetiker regulere sitt eget blodsukkernivå?

Blodsukkeret reguleres gjennom:- kostholdet- blodsukkersenkende tabletter/ insulintilførsel- fysisk aktivitet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende